8 tips for mer grønnsaker i maten

Hva skjer når man snur på perspektivet i matlagingen og begynner å planlegge maten etter hva som finnes å høste i kjøkkenhagen? Eller lagret på glass eller i frysen? Spis noe! Gjør noe! Men hva?

Jeg bygde opp kjøkkenhagen min og begynte å dyrke i den sommeren 2011. Og skal jeg være helt ærlig var det først i 2015 at jeg kjente meg helt sikker på at vi ville komme til å klare å spise opp alt jeg dyrket. Jeg var bombesikker – alt kom til å gå med! Den femte sesongen i den store kjøkkenhagen var jeg blitt god til å dyrke mange sorter grønnsaker i passe mengder, og mannen min og jeg hadde utviklet så god fantasi og planlegging i matlagingen sammen, at jeg ikke lenger ble stresset av tanken på å kanskje ikke klare å spise opp alt vi ville få å høste.

Vanskeligst å IKKE dyrke

Allerede første sesong i kjøkkenhagen forsto jeg at det vanskeligste med den grønne utfordringen jeg hadde gitt meg selv og familien – å bli selvforsynt på grønnsaker store deler av året – IKKE ville bli å dyrke nok grønnsaker. Det vanskeligste er å spise dem opp. Alt handler jo om enkelhet i matlagingen og planleggingen i vår tid. Vi har ferdige lister og matkasser, alle råvarer er tilgjengelige alltid, pakket i passe mengder. Familien har sine favoritter som vi veksler mellom – basert på de samme råvarene året rundt.

Men hva skjer når perspektivet skifter? Når maten skal planlegges etter de råvarene som finnes i hagen, eller lagret etter forrige sesong. Spis noe! Gjør noe! Men hva?

Nå kjenner jeg meg alltid sikker foran en ny sesong. Vi kommer til å klare å bruke alt jeg dyrker. Alt! Det kjennes så heftig. Det er som å ha tatt makten over noe som noen andre styrte for meg før.

Her er noe av det vi gjør for å klare å spise opp grønnsakene i kjøkkenhagen:

1. Lag liste over høsteklare grønnsaker

Vi er to voksne i husholdningen. For at begge skal vite hva som er klart for å høstes og spises, skriver jeg en liste, eller sørger for at vi begge vet på annen måte. Det kan også handle om oppdateringer på grønnsaker som trengs å høstes før andre, grøde som må prioriteres. Akkurat nå må vi for eksempel passe på å spise opp gulrøttene som ligger lagret i torv, dessuten har vi vintersalat i drivhustunnelen som vi trenger å høste før jeg kan så på ny der ute. På sommeren finnes det kanskje mye ruccola som vi må spise før den blir forvokst, eller poteter som bør opp av jorden før bønnene jeg har for-sådd inne blir så store at de skal plantes ut der potetene står. Ettersom det er jeg som dyrker, men begge lager mat, trenger vi et system for å få kommunisert hvilke råvarer som bør prioriteres på menyen.

Når kjøkkenhagen er full av spinat og annet bladgrønt, er det perfekt å lage piroger når vi skal på tur. Spinat og lignende bladgrønt og kanskje litt smuldret sopp er godt. Og så hvitløk såklart.

2. Planlegg måltidene

Listen over grønnsaker som er klare til å bli høstet, ligger til grunn for planleggingen av ukens middager hjemme hos oss. Grunnprinsippet hos oss er kjøtt to dager, fisk to dager, pannekakemat én dag og resten helt vegetarisk. Det gjør det enkelt å posjonere ut grønnsakene og ta dem i bruk. Da blir det også lett å se hvilke grønnsaker vi ikke kommer til å få spist den kommende uken, og da kan jeg heller planlegge for hvordan jeg skal ta hånd om dem på annet vis. Jeg kan fryse dem, legge på lake eller bake noe slik at ikke grøden går til spille. Ganske ofte står det bare «grønnsaksmat» på planen, da koker vi i hop noe av det som finnes. Kanskje blir det et «tapasbord» av småretter? Med gratinerte bønner, for eksempel, og ovnsbakte poteter, maiskolber  med hvitløkssmør, yoghurtsaus, salat, gulrotgnocchi og annet som kan finnes tilgjengelig. Så godt!

Det er en god løsning å fermentere grønnsaker som familien ikke får spist opp når de er høstet. På bildet ser du fermentert sommerkål; kjempegodt på brødskiva, i supper eller gryter og slater. Eller bare spis den som den er!

3. Fyll med grønnsaker

Vi lager den maten vi har lyst på til enhver tid, men tilpasser rettene til sesongens grønnsaker og bruker massevis av dem. Når barna vil ha spaghetti og kjøttsaus er det alltid minst like mye grønnsaker som kjøttdeig i sausen. I fiksegratengen er hele bunnen dekket av kanskje en halv kilo spinat. Og når oppskriften sier så og så mye gulrot, tar vi alltid det dobbelte. Vi drøyer ut maten med grønnsaker, da blir det ofte flere porsjoner, og fine restelunsjer.

Lammekjøttt-røre. I utgangspunktet inneholdt denne retten hvite bønner på boks, purre og fetaost. Den har gjennomgått mange endringer og nå lager vi den alltid med betydelig flere grønnsaker enn før. Dessuten er de hvite bønnene skiftet ut ed brekkbønner, eller aller helst med rosenkål. Vi spiser røren sammen med nybakt brød og ferske grønnsaker.

4. Erstatt kjøtt, fisk og fugl med grønnsaker

Vi bytter ofte ut eller reduserer reelt på mengden av det som vanligvis regnes som hovedingrediensen i middagsrettene vi lager. Dette er dessuten ofte den dyreste ingrediensen, og slik reduserer vi matbudsjettet vårt en hel del. Pizza blir en smakssensasjon med spinat og hvitløk og fleskepannekaker kan gjøres med en rekke gode alternativer til bacon. Det tar litt tid å finne kombinasjoner som funker for hele familien – men det er vel verdt det!

5. Lag flere typer grønnsakstilbehør

Vi har gjerne flere skåler med ulike grønnsaker på bordet rundt middagens hovedrett. Når vi serverer mye forskjellige grønnsaker, får alle i familien i seg mye grønt, hver har sine favoritter. På den måten metter vi magene med mer grønnsaker og mindre kjøtt.

Vi spiser ferske salater til måltidene nesten hele året. Hvilke typer blader som inngår i salatene, varierer med hva som finnes å høste til de ulike årstidene.

6. Erstatt grønnsaker med andre grønnsaker

Det hender rett som det er, hele året, at vi har lyst på en middagsrett som vi mangler en grønnsaksingrediens til. Da har vi vent oss til å erstatte den med en annen type grønnsak, heller enn å kjøpe på butikken. (Les mer om min grønne utfordring.) Det er veldig sjelden vi angrer. I prinsippet kan alle rotgrønnsaker erstatte hverandre i en mos, pytt i panne, i gratenger, supper eller liknende. Mange bladgrønnsaker kan erstatte hverandre; gul løk kan erstattes med alt fra purre til gressløk. Det er viktig (og moro) å eksperimentere!

Hver torsdag spiser vi pannekakemat i en eller annen form. Ovnspannekake, lapper, vafler, crepes eller potetpannekaker. Potetpannekakene blir kjempegode med mange andre grønnsaker enn akkurat potet, for eksempel gulrot, pastinakk eller jordskokk. Jeg pleier dessuten å bruke riset (det grønne) fra løk i røren.

7. Google ingerdienser og oppskrifter

Når vi opplever idétørke, googler vi. «fiskegrateng paprika», kanskje. Eller «kjøttdeig mais», «lasagne squash», «salat selleri» eller hva som måtte være aktuelt. Det gir kjempebra input til matlagingen, faktisk mye bedre enn kokebøker, synes jeg. Men det er sjelden vi kan følge oppskriftene vi finner til punkt og prikke ettersom grønnsaksingrediensene ofte passer dårlig med det somer klart for å høstes i kjøkkenhagen. Men det gir veldig mange nye gode idéer!

8. Snu perspektivet!

Det aller viktigste er å endre perspektivet på matlagingen. For den som vil spise mye egendyrket, er utgangspunktet for matlagingen det som måtte være spiseklart i kjøkkenhagen. Det er DET som bestemmer hva slags mat vi kan lage. Det vi ikke kan lage akkurat nå, får en ny sjans senere – når det er sesong for den. Det å kunne fråtse i tomater blir noe å lengte etter i stedet for å kjøpe halvgode tomater hele vinteren. Rettene finner nye vrier og får nye smaksvarianter med ingredienser vi aldri hadde tatt med oss hjem fra butikken for å lage akkurat den retten. For eksempel spiser vi gjerne hamburgere til middag! Men ettersom tomater og issalat bare er tilgjengelig en kort periode av året, bruker vi mye annet tilbehør: små sukkererter, rødbetblad, tynne reddikskiver og saus basert på kinesisk gressløk gir en helt annen hamburgeropplevelse. Prøv så får du se!

/Sara Bäckmo